Kampreferat: Lørenskog 3 - Flisbyen B 1-2 (0-1)

Postet av Cato Østrem Solstad den 25. Feb 2019

Det var dags for gruppefinale borte mot Lørenskog og vår hittil tøffeste utfordring i Obos-cup. Sola kunne skimtes bak de høye tretoppene som omkranset deler av idrettsanlegget, og det var en følelse av vår i lufta. Gruppefinale, linjedommere(!) og fantastiske baneforhold la til rette for en positiv inngang til kampen på tross av elendige parkeringsmuligheter og det faktum at vi stilte tolv mann og en rusten spillende-trener (Tolfsen) til kamp. Legg til at Dennis satt lik-bleik i garderoben med red-bullen sin, og prøvde å riste av seg en lang og fuktig natt på byen. Også "kjempen i fra nord", Øyvind, som stort sett har spilt hele Flisbyen-karriera si med et lite brudd i ankelen, meldte fra at det kun var paracet som holdt han gående, og at han neppe kunne spille en hel kamp. Bortsett ifra Stefan hadde samtlige spilt de to foregående cup-kampene, hvor vi også stilte små tropper. Således visste vi at de fleste ikke bare kunne holde nitti minutter, men også levere godt i en hel kamp. "Troppen" og laget som starta:

Vi hadde lite kunnskap om Lørenskog 3 annet enn at de som oss stod med full pott. Uansett var planen var som alltid - ut i høyt press og prøve å ta grep om kampen ifra start. De første minuttene er rotete. Lange baller og tøffe dueller som vitner om to tente lag. Kampen innledes med en del frispark, samt et skadeavbrekk da en av Lørenskogs stoppere er uheldig og tråkker over. I denne pausen spøker undertegnede med Dennis (f) og mener han har fått kampen inn i sitt spor med hyppige stopp i spillet. Dennis bare flirer og velger heller å svare med beina noen minutter seinere.

Solstad bryter og spiller kort til Ruben. Ruben dytter videre til rekkekamerat Joakim. Han kikker opp og ser Dennis på vei igjennom. En pasning med yttersiden av foten lander såvidt bak Dennis. Han får et godt førstetocuh, hvor han bruker hælen på å dra med seg ballen. På neste berøring smeller han til med venstrefoten sin setter, og kula fyker inn mellom nærmeste stople og keeper. 1-0.

ikke lenge etter holder samme mann på å doble ledeslen når han prøver å curle ballen opp i venstrehjørnet med innsiden av foten. Men det blir med nesten denne gangen.

Dennis (#24)

Der kampen starter litt kaotisk, så setter omgangen seg aldri helt. Vi lykkes flere ganger med å vinne ballen høyt, og noen sjanser skaper vi. Nærmest er nok Joakim som har all verdens tid til å sikte der han kommer på en returball på seksten meter. Dessverre for oss suser avslutningen en meter over mål. Lørenskog på sin side skaper vel egentlig ingen reelle sjanser. Dette til tross for at den Joakim og Ruben som regel var i undertallpå midten. De gangene de klarte spille seg ut av presset vårt blei det gjerne halvfarlig. Men vi redder oss inn på helhjerta returløp fra de fire på midten, og god samhandling og plasseringsevne hos de fire bak. Et solid duellspill og en offensiv keeper, som snappet opp mye av det som kom i bakrom. Det er herlig å oppleve dialogen som er i laget selv iløpet av en omgang, hvor vi hele tiden prøver å gjøre hensiktsmessige justeringer.

I pausen blei vi enig om en større endring, hvor vi ville prøve å løse undertallet vårt på midten. Kantene fikk beskjed om å falle inn i en firer på midten. Dette skulle vise seg å bli inngangen til den beste perioden i kampen for oss. Lørenskog svarte med å slå en del i bakrom fra dypere i banen. Dette hadde vi stort sett full kontroll på. Bruddene vi fikk på midten gjorde at vi i størr grad fikk utnytte farta vi har fremover på banen. Vi fikk satt opp både Marco og Hungnes i gode posisjoner hvor de hadde masse gress foran seg. Som i første omgang skulle vi få nok en tidlig scoring.

Solstad bryter nok engang foran og finner Hungnes ute på høyre kanten. Han spiller en vegg med Skarnes og får igjen ballen ute på krittet. Han skurer på turboen og fyker forbi en motspiller før han slår inn perfekt mellom keeper og forsvar. Selvsagt har Skarnes tatt løpet inn i boks og han har ingen probler med å ekspedere det perfetkte innlegget inn i mål. Skarnes hadde også hatt en lignende mulighet tidligere i kampen som han mente han burde scoret på, men denne gang satt den. 2-0.

Stefan, Øyvind og Solstad hadde sammen med Huuse og etterhvert Mihail stort sett god kontroll bak i forsvaret

Det var deilig og fortjent å få en litt mer komfortbal ledelse. Ikke lenge etter måtte Øyvind kaste inn håndkleet. Dette medførte at Stefan gikk inn som stopper og Mihail som hadde spilt kant gikk ned på backen. Vi fortsatte å være det beste laget. Blandt annet fant Marco Hungnes med et flott innlegg, men headingen strøyk oversiden av tverliggeren.

Så, med 20 minutter igjen skulle Lørenskog få et totalt unødvendig håp. Hungnes, som allerede hadde gult kort, klarer å snakke på seg sitt andre gule, og får med det marsjordre. Dette blir tjue laaaange minutter. Gutta flytter bein og gjør det de kan, mot et Lørenskog som kaster mer og mer i angrep. Det blir en lang forsvarskamp, hvor pustepausene blir få. Til tross for en del cornere og et visst trykk skaper de ikke voldsomt. En heading like over på corner er stort sett beholdninga. Med 5 minutter igjen å spille får de reduseringa si. En god avsluting fra inni boksen smeller opp i vinkelen. 2-1.

Vi hadde beholdt tabbeltopp med uavgjort, men gutta gjorde det de kunne for å vinne. Fordi det simpelten er gøy å vinne fotballkamper. Når vi er "elleve og en halv mann" og nedlegger den jobben vi gjør, mot en god motstander, smaker det herlig å kunne juble når dommeren blåser av. Innsatsen var best idag. Spillemessig er det for variabelt. Ikke fordi vi ikke har kvaliteter nok, men fordi vi kan stresse for mye og tar for mange feil valg. Får vi ordnet opp i dette skal vi virkelig bite fra oss i år!

Jeg er som nevnt i tidligere referat mektig imponert over at vi orker. Alle kan i prinsippet spille 90 minutter. Men vi har to sentrale midtbanespillere som er over hele banen idag. Vi har vinger som presser backen deres, for så å ta returløp ned til egen dørlinje. Vi har en Dennis som foruten å score mål, spiller 60 min for andre kamp på rad, og avslutter kampen ensom på topp, med å ta løpa for å stresse motspillerne i oppspillsfasen. VI snakker her om en mann som frivillig spilte 60 minuter tilsammen ifjor! Hadde vi hatt bedre dekning er det godt mulig Øyvind hadde stått over, og Stefan har sliti med ankelen etter overtråkk på trening. Men når kampen er igang spiller gutta med hjertet upenpå drakta, der de kaster seg inn i duellene. Og det var mange som spilte med et stort hjerte idag. For hverandre, og for laget. Det gjør seieren så mye bedre!! <3

I semifinalen møter vi Løvenstad (5.div) som blir en enda større utfordring.
Under følger litt statistkk og noen flere bilder fra kampen.

En spesiell takk til Mia Alfredsen Tolleshaug for de flotte bildene!

Ruben var sammen med Joakim hjertet i laget idag med løpskraft og duellstyrke. Som vises var det ikke godt å komme for tett på dissa. Så ser vi at Huuse ennå ikke er for gammel til å dra av en mann.

Fra venstre: joakim, Ruben, Solstad, Huuse og Skarnes