IL Kraftsport er 60 år i dag !

Idrettslaget Kraftsport er 60 år i dag !

Litt om de fem karene som stiftet klubben for 60 år siden.

I dag er det 60 år siden fem karer møttes med det formål å stifte en ny vektløfterklubb,
fordi Lillestrøm Atletklubb var blitt nedlagt i løpet av våren 1957. Onsdag 10. juli 1957,
på en kafé i Lillestrøm, holdt vi stiftelsesmøte. Vi ble enige om at Idrettslaget Kraftsport
skulle bli navnet til den nye klubben, og følgende styre ble valgt:

• Formann Harry Andersen
• Nestformann Gøsta Steen
• Sekretær Aksel Haugseth
• Kasserer Kjell Kufaas
• Styremedlem Hans Martin Arnesen

Formann Harry Andersen

Harry var eldst med sine 40 år, industrilakkerer av yrke, senere ansatt i Skedsmo
kommune. Han ble valgt til IL Kraftsports første formann, og gjorde en god jobb. For
eksempel la han ut depositumet for klubben, da vi leide vårt første treningslokale,
ellers hadde vi ikke kommet i gang. Og ved å stå ute og selge lodd, klarte han å
finansiere innkjøpet av klubbens første konkurransevektstang.

Harry hadde sitt talent i styrkeløft, som da klubben ble stiftet ennå ikke var en
organisert idrett, men det kom etter hvert. I kl. 60 kg løftet han 180 kg i markløft.
Av høydepunkter i løftekarrieren kan nevnes gull i B-NM, to gull i NM Veteran og
bronse i både NM og Nordisk Åpen klasse.

Harry hadde noen nedslitte ryggvirvler, og fikk beskjed av legen om aldri mer å løfte
tungt. Han lyttet ikke til rådet, men begynte å trene med vekter sammen med oss.
Da han ble pensjonist, fikk han en gratis legeundersøkelse av arbeidsgiveren. Han
gikk til sin gamle lege som beordret røntgenundersøkelse av ryggen. Legen studerte
røntgenbildene både lenge og vel, og sa til slutt at her har det skjedd et mirakel.
Vekttreningen hadde kurert ryggen til Harry, som ble nesten 99 år gammel.

I 1986 ble Harry kåret til IL Kraftsports første æresmedlem.

Nestformann Gøsta Steen

Gøsta var malersvenn av yrke. Hans far var malermester, og Gøsta jobbet i sin fars
firma. En gang så jeg de to, far og sønn, i full sving med malerkosten på et oppdrag
i Lillestrøm.

Gøsta deltok i det første stevnet klubben arrangerte, Oslomesterskapet 1959, på
Lillestrøm interkommunale høyere allmennskole - hvor vi trente. Gøsta ble nr. 4 i OM,
der han tok 92 kg i støt, som var hans personlige rekord. Han var den gang klubbens
sterkeste i knebøy, og tok 150 kg i vektløfterknebøy, uten knebind, superdrakt, etc.
Ettersom vi benyttet splittrykk og splittveding til støt, behøvde vi ikke trene så hardt
på knebøy. Dette i motsetning til den teknikken som etter hvert tok over, sittrykk og
sittvending, der beinstyrke er helt essensielt.

Sekretær Aksel Haugseth

Aksel var typograf av yrke. Han var den desiderte primus motor i vår gruppe. Men fordi
han var medlem av Oslo Atletklubb, og hadde vært det i mange år, ønsket han ikke å
gi slipp på medlemskapet i den klubben. Dessuten hadde han på det tidspunktet verv
som nestformann i Norges Vektløfterforbund. Som medlem av OAK ble han to ganger
valgt som nestformann i NVF, nemlig for periodene 1956 - 1958 og 1958 - 1960. Det er
jo forståelig at han da følte at han ikke samtidig kunne være formann i vår klubb. Men
som en både tale- og skrivefør person, ble han valgt som klubbens første sekretær.
Med sin organisatoriske erfaring bidro han sterkt til etableringen av klubben vår. Og
det skulle ikke gå mer enn tre år før han på årsmøtet i 1960 ble valgt som klubbens
formann.

Aksel hadde trent med vektløfting i en årrekke, og blant annet deltatt i NM Junior,
kl. 60 kg, for OAK. Persen hans i støt var 92 kg. Han var en god teknisk løfter, flink til
å lære fra seg og en spenstig kar - han hoppet over 3 meter i stille lengde. Han ble
selvskreven som klubbens trener, en rolle han hadde i mange år. I 1993 tok han gull i
EM Vektløfting veteran.

Aksel mottok i 1996 Det internasjonale vektløfterforbunds hederspris, IWF Award of Merit.

Kasserer Kjell Kufaas

Kjell var bankmann og vi mente at han var det riktige valget som klubbens første kasserer.

Han trente sammen med oss i mange år, men deltok ikke på stevner. Kjell veide et sted
mellom 75 kg og 80 kg. Persen i støt var 90 kg. Han var litt av en spøkefugl, så hvis noen
på slutten av 50-tallet var uforsiktige nok til å spørre ham om hva som var hans mål med vekttreningen, svarte han: "Jeg går inn for Roma 1960 ! ". OL gikk som bekjent i Roma 1960.

Styremedlem Hans Martin Arnesen

Yngstemann, 18 år og praktikant på elektronikklaboratoriet til Institutt for Atomenergi.

Jeg rakk å bli klubbens beste løfter i løpet av det første året. I OM 1959 tok Aksel gull i
kl. 67,5, senior, med 225 kg, jeg tok bronse i 67,5, junior, med 240 kg og Gøsta ble nr. 4
i 75 kg, med 240 kg totalt. Man måtte ta gull i junior, eller sølv to ganger, for å bli senior.
De to som slo meg var 25-26 år, mens jeg var 19 år. De fikk 242,5 kg og 245 kg, mot mine
240 kg. Med 4 deltakere i klassen skulle det bare deles ut to medaljer. Men stevneledelsen
syntes at dette ble for galt, så jeg fikk likevel bronse, mens jeg med dagens regler ville
tatt juniorgullet. Slik var det i "gode, gamle dager". For øvrig ble persen min i støt 107,5 kg,
i junior, kl. 67,5 kg.

Så ble det utdannelse, karrierejag og direktørjobb i 1971. Det ble forretninger, ikke idrett.
Men som 55-åring med eget firma i rolig farvann, ble det bedre tid til å trene. Seniortoget
var gått, men som veteran kom det første NM-gullet i 1995, det første gullet i Nordisk i
1999, EM-gull i 2001, verdensrekord i markløft i 2010 og første nordmann over 70 år med
mer enn egen kroppsvekt i støt i 2012. Skal vi også nevne til sammen 94 norgesrekorder i
vekt- og styrkeløft ?

Dette var litt om de fem karene som stiftet IL Kraftsport, onsdag 10. juli 1957.